Jeg vil først begynne med at jeg er overveldet over hvor mange som klikka seg inn på bloggen min da jeg skrev innlegget «jeg ser deg, men ser du meg?». Og jeg setter stor pris på at så mange ville lese min historie.

Det har vært stille fra meg her inne en stund, rett og slett fordi jeg følte det ble skikkelig feil å bare begynne å blogge som normalt etter det innlegget. Jeg tenkte at et innlegg om dagens mat (for eksempel) ikke passet inn, og derfor lot jeg det gå litt tid før jeg trykket meg inn på bloggen min igjen.

Siden sist har jeg kommet hjem til Norge, og jeg begynner så smått å komme inn i hverdagsrutinene igjen. Jeg kjenner på en lettelse av å ha kommet hjem, men jeg savner jo så klart varmen. Tross alt, så hadde jeg jo en bra tur, selv om det kanskje ikke gikk helt som jeg hadde planlagt. Men det er godt man er tilpasningsdyktig.

 Jeg vil også si at det går bra med meg, fordi naturligvis, så fikk jeg noen spørsmål om jeg har det bra. 🙂

Ellers vil jeg takke for all støtte jeg har fått. ❤