Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev
Aina Breistein

Arkiv for kategorien 'Ukategorisert'

Fire

Now I see fire, inside the mountain
I see fire, burning the trees
And I see fire, hollowing souls
And I see fire, blood in the breeze
And I hope that you’ll remember me

Første sangen som datt inn i hodet mitt når jeg skrev overskriften, haha.

Men fra spøk til alvor: Jeg hadde akkurat kommet hjem fra et besøk i går kveld, og jeg hadde lagt meg godt til rette under dyna for å få varmen, da det plutselig bryter ut en vanvittig høy alarm. Først var jeg skikkelig forvirret, og tenkte «jaja, det angår sikkert ikke oss uansett», og så tenkte jeg av alle rare ting at det må ha vært en innbruddsalarm, så jeg ble litt nervøs. Jeg ruslet ut i gangen, der jeg møter min mor like forvirret. Etter bare noen sekunder i gangen konkluderte jeg fort med at det må være brannalarmen som var gått. (Jeg har ikke hørt lyden på røykvarsleren frem til nå, fordi alle røykvarslerne i hele blokken er seriekoblet , og reager kun på røyk og sterk varme, og siden vi har kun bodd her ett år, har de ikke blitt testet. Så det går greit hvis en klarer å svi noe på stekepanna, for da går alarmen ikke av, og hele blokken slipper å løpe ut, haha.) Kort oppsummert så var det bare å slenge på seg en jakke, ta meg seg hundene og komme seg ut. Vanligvis så pleier det jo å være falsk alarm, så jeg var absolutt ikke forberedt på å stå ute en godt stund iført en parka med kun undertøy under. Det viste seg jo faktisk at det hadde begynt å brenne i det elektriske anlegget i et rom som ikke er så langt i fra leiligheten vår. Skumle greier!

Heldigvis hadde de fått slukket flammene før brannvesenet kom, før det kunne ha gått skikkelig ille. Så vi fikk komme tilbake til leiligheten etter brannvesenet hadde sjekket, dog med en ikke så kjekk lukt av røyk i yttergangen.

Tilbake til normalen.

Jeg vil først begynne med at jeg er overveldet over hvor mange som klikka seg inn på bloggen min da jeg skrev innlegget «jeg ser deg, men ser du meg?». Og jeg setter stor pris på at så mange ville lese min historie.

Det har vært stille fra meg her inne en stund, rett og slett fordi jeg følte det ble skikkelig feil å bare begynne å blogge som normalt etter det innlegget. Jeg tenkte at et innlegg om dagens mat (for eksempel) ikke passet inn, og derfor lot jeg det gå litt tid før jeg trykket meg inn på bloggen min igjen.

Siden sist har jeg kommet hjem til Norge, og jeg begynner så smått å komme inn i hverdagsrutinene igjen. Jeg kjenner på en lettelse av å ha kommet hjem, men jeg savner jo så klart varmen. Tross alt, så hadde jeg jo en bra tur, selv om det kanskje ikke gikk helt som jeg hadde planlagt. Men det er godt man er tilpasningsdyktig.

 Jeg vil også si at det går bra med meg, fordi naturligvis, så fikk jeg noen spørsmål om jeg har det bra. 🙂

Ellers vil jeg takke for all støtte jeg har fått. ❤

Jeg ser deg, men ser du meg?

Jeg ser deg, du står borte ved kjøkkenbordet, skjenker glasset ditt fult med vodka og kikker fredfullt ut i luften. Du ser ikke meg, jeg står noen meter unna, i døren inn til soverommet mitt. Klokken er elleve. Du hadde en fuktig kveld på byen i går, og må reparere, hvis ikke, så går dagen din i grus.

Jeg ser deg, men ser du meg? Klokken er syv. Åtte timer er gått siden du tok ditt første glass med vodka. Stemningen er en annen nå. Du sitter å prater med noen bekjente av deg, humøret ditt er på topp, og du har til og med begynt å gjenta deg selv noen ganger. Når du er full er du en helt annen person, du er pratsom, full av glede og morsomheter.  Men hvor lenge vil egentlig det vare?

Klokken har passert midnatt. Jeg kjenner det på hele meg at noe er galt, og at jeg har sagt noe du ikke ville høre. Du har fått for deg at jeg ikke burde være her, og at jeg er en stor feil. Du skjemmes, kjefter og smeller. Til slutt ser jeg ikke noen annen utvei enn å gå. Du ser meg ikke du, pappa. Du ser ikke hvor vondt du gjør meg.

Jeg hører deg, men hører du meg? Du er edru. Samtalen går såvidt på frem og alt jeg sier til deg virker så uinteressant. Du vil gjerne snakke om ting du allerede har sagt over 50 ganger før, og jeg vil gjerne fortelle deg noe nytt, og noe spennende, men for deg er det kanskje ikke så viktig. Jeg blir revet med i noe jeg prøver å fortelle, snakker kanskje litt høyt for deg, og så er vi igang. Du skjemmes, igjen. Du hysjer på meg, og sier jeg må snakke stille – så nå hører du meg ja!

Du sier det er andre tider nå, og at du er ferdig, ferdig med alt som har med alkohol å gjøre.  Du har sovet i flere dager, og har isolert deg helt fra omverdenen, ingenting er interessant for deg lenger, og du har ikke energi til å kunne gjøre de dagligdagse tingene som du alltid pleide å gjøre før. Plutselig kommer du ut på stua, og etter fjorten timer med søvn ser du kvikk ut. Du sier du har lyst på en øl.  En øl sier du. Ti øl, tenker jeg. «Ok da, en øl, jeg kan være med på en øl».

Praten går lettere nå, du er tilbake i ditt rette element. Du forteller meg at du var å hørte på en som var så flink å synge for noen dager siden, og at jeg burde ha vært der. «Men jeg var jo der jeg, pappa, husker du ikke?» Du ler før du prater det bort. «Jo så klart husker jeg at du var der, kjære deg». Men husker du egentlig meg, pappa? Kan du huske at jeg har vært ved din side, at jeg har passet på deg, og at jeg hjalp deg når du var på ditt fulleste? Kan du huske at jeg bytta ut vodkaen din med vann? Kan du huske at jeg tok vare på alle tingene dine når du la dem igjen på bordet da du skulle gå, og at jeg hjalp deg med å låse opp døren når vi kom hjem? Jeg husker så godt jeg, pappa, men jeg kunne ønske det gikk an å huske det bort. Fordi alle gangene du forteller meg at du skal slutte å drikke, men havner på fylla allikevel, er en tung byrde for meg. Det er vondt å se at min egen far blir sugd inn i alkoholens verden, og at du ikke finner veien ut igjen på egenhånd. Det er vondt for en datter å sitte å se faren sin så sanseløs full, at han såvidt klarer å ta vare på seg selv. Men det er også vondt å være rundt deg når du er edru, fordi du alltid skal være så sint på meg. Og fordi du alltid skal være så kontrollerende ovenfor meg. Jeg synes det er skikkelig vondt pappa, å se at alkoholen sakte men sikkert spiser deg opp på innsiden. At du har begynt å glemme, og at du forteller ting opp igjen, over fem ganger på en halvtime.

Det er så ufattelig trist at du ikke ser meg lenger, pappa. Fordi du ser bare deg selv. Du hører meg ikke lenger pappa, du vil ikke høre etter når jeg sier at du burde kutte ned på alkoholen og kanskje prøve å finne noe annet som kan oppta hverdagen din, jeg vet du mener at det er den enkleste utveien, men jeg kan hjelpe deg! Sist men ikke minst, så husker du meg ikke lenger, pappa. Det gjør vondt langt inn i sjelen at du ikke husker hva vi har funnet på sammen, og at du kun i noen få tilfeller ringer meg når du er full. Og jeg vet at hvis du velger alkoholen fremfor de du er glad i, i bare noen få år til, så vil du ikke huske meg i det hele tatt. Så jeg har et siste ønske, og et siste krav til deg. Vær så snill å prøv å ta mer vare på deg selv, fordi jeg vil ikke alltid kunne være der for å hjelpe deg, pappa.

Jeg skriver dette innlegget på ingen måte for at dere skal synes synd på meg, men jeg skriver dette fordi jeg vil åpne opp om hvordan det er å leve med en alkoholisert far. Jeg vil sette ord på følelsene mine, og åpne opp om temaet alkoholisme. Vit at du aldri er alene, og at det ikke er deg det er noe galt med , selv om noen som står deg nær sliter med alkoholproblemer. Det er ikke alltid lett å vite om du gjør det riktige i en slik situasjon, og man kan ofte føle at uansett hva man gjør så møter man bare veggen, uten å kunne komme seg i noen retninger. Jeg har ofte dårlig samvittighet ovenfor min far, hvis jeg velger å dra når ting blir for mye for meg, men jeg vet innerst inne med meg selv at det er hans valg å drikke, og det er lite jeg kan gjøre med det. 

Jeg vil også understreke at jeg er fortsatt veldig glad i faren min, selv om jeg har skrevet dette. Jeg vet også at pappa er veldig glad i meg, uansett om det kan være vanskelig for oss begge til tider. Jeg vil jo bare det beste for ham, og jeg vet at han ønsker det beste for meg også. ❤

En liten timeout

Heisann! Jeg bestemte meg allerede i går for å ta meg en liten timeout fra stranda og solen. Jeg ble nemlig skikkelig solbrent her for noen dager siden, og fant ut at huden hadde godt av å ikke få så mye sol på seg. Smarta har nemlig klart å kjøpe solkrem som ikke er vannfast. Jeg hadde flaks med valget av dagen da, fordi været har nemlig ikke vært på sitt beste for å si det sånn.

Akkurat nå sitter jeg på altanen med et glass rødvin, jeg har nettopp vært å tatt en times thai massasje og nå skal jeg bare slappe av resten av kvelden. Jeg har brukt dagen på å være på et kjempe stort kjøpesenter i Pattaya, men så klart var ikke det bare en dans på roser, da ingen av minibankene ville ta kortet mitt, og jeg stod der nesten uten penger. Jeg hadde jo selvfølgelig funnet masse fint på Topshop som jeg ville kjøpe, men det ble ikke noe av. Jeg hadde jo heller ikke tatt med meg kredittkortet. MEN! Jeg har gamblet på å bestille klær på nettsiden deres til adressen jeg bor på her, siden de ikke shipper til Norge. Jeg har valgt rask shipping så det vil ikke gå mer enn tre dager, men jeg vet ikke om de regner med helgen eller ikke. Så i utgangspunktet burde alt gå fint, jeg håper bare det ikke blir noe forsinkelser i og med at jeg reiser hjem til Norge på tirsdag. Men noen sjanser må man ta her i livet. 🙂

Jeg har ikke fått tatt noen nye bilder…desverre så har jeg vært kjempe dårlig på det denne ferien. Hadde egentlig tenkt å ta noen bilder av den kjempe gode isen jeg spiste i dag, men flaks som jeg hadde (selv om det var 1000 bord ledig) så satt to damer fra russland seg ned med det samme bordet som meg, så jeg fikk meg ikke til å begynne med å ta noen bilder, haha.

Å kunne ta mer vare på seg selv

Det er ikke ofte jeg virkelig setter av tiden til å bare fokusere på meg selv og faktisk ikke stresse rundt. Men jeg har bestemt meg for at jeg skal de siste dagene gjøre en eller flere ting hver dag som jeg virkelig har lyst til, og bare slappe av. Jeg begynte i går da jeg tok en skikkelig godt ansiktsmassasje, der jeg fikk ansiktsmaske og litt massasje på hendene i tillegg. Jeg kjente at jeg slappet ordentlig av. Så de siste dagene jeg har igjen her nå skal brukes godt. Jeg skal bruke formiddagene til å bare slappe av på stranden, kanskje kjøre litt vannscooter, og så tar jeg resten derfra. I kveld skal jeg unne meg en god fotmassasje, spise en god middag og så kjøpe med meg en flaske rødvin hjem slik at jeg kan sitte på altanen og se på film og drikke rødvin.

Det er lenge siden jeg har hatt en ferie der jeg bare har kunnet slappe helt av, uten at det er fult kjør hele tiden, så dette blir fint.

THAILAND UPDATE

HEEY. Jeg har ikke blogget på kjempe lenge og det har skjedd et par ting siden den gang for å si det slik. (ikke mange, da ferien har en tendens til å gå i mye av det samme hver dag, spesielt siden jeg har vært i Thailand før) grunnen til mitt fravær er enkelt; dårlig wifi. Siden sist gang har jeg vært en uke i Jomtien som ligger litt utenfor Pattaya, og tilbake igjen til huset til pappa i en uke. Nå er jeg faktisk tilbake igjen i Jomtien, og her skal jeg tilbringe de siste 10 nettene før turen min faktisk er over. Disse dagene skal jeg prøve å finne på et par ting, men i og med at jeg glemte goprokameraet hjemme så blir det nok lite bilder, fordi det meste jeg har tenkt å finne på har noe med vann å gjøre, haha.

Nå har jeg fått meg en liten leilighet i hjertet av Jomtien. Her bor jeg alene, og trives egentlig i mitt eget selskap. Den er ikke stor, men jeg klarer meg fint her, fordi jeg er som oftest ikke mer inne enn når jeg sover eller skal ordne meg for kvelden. Selv da er det ikke så mye som skal gjøres, det er så deilig å gå sminkefri! Og ellers er luftfuktigheten et stort problem for håret mitt, så jeg kan jo bare drite i å gjøre noe med det.

  

jakten på den perfekte solnedgangen

Jeg skulle på en liten foto-mission i sted, for å se om jeg kunne få knipset noen bilder av solnedgangen. Men med den flaksen som jeg har, så var det skyet over, slik som det alltid gjør når jeg enten skal ta bilder, sole meg, eller bare være på stranden. Tyyypisk!

Jeg ble ikke så lenge på stranden etter det var blitt mørkt, fordi myggen er veldig glad i meg. Jeg har fått tusenvis av myggstikk, og jeg er skikkelig allergisk. La oss bare si det sånn at det ser ut som jeg har fått byllepest eller noe lignende. Det er over alt på kroppen, til tross for at jeg bruker myggspray. Da jeg var i Thailand sist fikk jeg tak i en skikkelig sterk myggspray, men jeg finner ingen som er i nærheten av så sterk som den var, i området her, så jeg er liksom bare doomed. Eneste jeg kan håpe på nå er at jeg blir immun for det til slutt, hvis det er mulig.

Barnas dag

I går var det barnas dag her i området. Vi skulle egentlig bare ta en liten tur å kikke, men jeg tror ikke vi rakk å stå der i mer enn ett minutt før arrangørene nærmest dro oss inn i mengden og fant et bord til oss. Vi var de eneste turistene der, så jeg tror de syntes det var veldig stas. Vi ble fortalt at de arrangerte barnas dag hvert år, og her var det musikk og dans for de små, og gratis mat og drikke. I tillegg gav de vekk leker til barna underveis. Thaiene satt og drakk på whiskey og det var full rulle. De har ikke samme syn på alkohol og barn som oss i Norden for å si det sånn. Far ble jo litt revet med og fikk noen glass whiskey han også, men jeg stod over.

Jeg ble skikkelig rørt over hvor bra opplegget var, og barna koste seg masse. Vi koste oss masse vi også, og vi fikk så mye mat at vi ikke kunne spise opp alt, og jeg fikk nesten litt dårlig samvittighet når jeg ble så fort mett. Her var det snakk om at det kom tallerkner med mat i alle retninger, og en rakk ikke å fullføre en rett før noen kom med en til.

Jeg la ikke merke til det før nå at det står «satan» på genseren hennes.

Early mornings

God morgen, fra Thailand. Døgnrytmen er ikke helt på plass enda, så jeg våknet rundt klokken halv seks i dag, og så lå jeg i senga frem til halv åtte. For å finne på noe så dro jeg ut på altanen og gjorde noen tøye-øvelser. Jeg er jo ikke liiiitt myk engang, så jeg må virkelig jobbe med det. Når jeg var ferdig med det tenkte jeg at jeg skulle ta noen bilder til bloggen, siden folk ikke var oppe enda, og det var fortsatt ganske rolig rundt meg. Men i det jeg drar frem kamerastativet så våkner jo hele verden, mopeder suser forbi, folk rusler rundt ute i gatene, hanen galer, hundene bjeffer, og solen forsvinner. Kanskje et tegn på at jeg ikke skulle ta noen bilder? Isåfall så har jeg gitt opp det prosjektet og satt meg i solstolen i stedet. Jeg har vært litt uheldig med været så det har vært overskyet alle dagene jeg har vært her, men i dag håper jeg på litt sol slik at jeg kan få litt farge på kroppen også.

MARKET DAY

Hei, fra Thailand! Klokken er nå halv 20:21 her ( 14:30 norsk tid). Jeg kom frem i går midt på dagen. Jeg hadde en veldig fin og behagelig reise, og det meste gikk smertefritt. Jeg hadde heller ikke noe problem med bihulene, heldigvis. Eneste som var litt dumt var på siste flygningen med Emirates så hadde jeg blitt flytta fra vindusplass til midtgangen, fordi det var et par som absolutt skulle sitte med hverandre. Gøy for dem, kjipt for meg. Så det ble en søvnløs flytur.

I dag har jeg hatt litt mer energi, etter en god natt med søvn. Så for litt siden gikk jeg bort til et stort marked som er her hver onsdag. Det var så sinnsykt masse folk der! På markedet fikk jeg kjøpt inn litt frukt og middag. Jeg har ikke vært klar over hvor mye jeg faktisk har savna sticky rice og papaya salat. Jeg kommer sikkert til å forspise meg på det tilslutt.